Morgenkos

Morgenstund har gul i munn.....

Å være forelder er en rimelig krevende jobb, spes når en jobber skal ha tid til mannen/kjæresten, være god husmor, lage mat, trene og ha tid til å leke og kose med barnet. Å være forelder er ikke like glamorøst som det kan virke som når en ser stolte mammaer på trilletur, ikke misforstå for å gå trilletur er veldig koselig. Men bak husets vegger er ikke alt like glamorøst. Markus har for tiden bestemt seg for at kl 0500 er det morran og da SKAL vi opp og helst leke masse! jeg for min del som for det meste jobber sein vakter og da ikke legger meg med en gang jeg kommer hjem fordi jeg må ha litt kvalitets tid sammen med mannen min som har jobbet hele dagen når jeg var hjemme, som jeg derfor ikke har sett...puh....syns dette er i vell tidligste laget.  

Men opp må jeg til slutt, selv hvor desperat jeg er etter søvn. Etter et par kopper med kaffi, begynner jeg og nærme meg noe som kan kalles våken. I går var en slik morgen der kroppen skrek etter mer søvn, jeg ville på ingen måte stå opp og prøvde alt av løsninger for å få minsten til å sove bare litt til. Men måtte til slutt gi tapt. I går var en slik morgen der jeg gikk med dårlig samvittighet for at jeg kan ha vert litt små sur på mannen, Markus og alle rundt meg...ikke gøy! Jeg bestemte meg derfor for når jeg la meg i går kveld at i dag skulle ikke bli en slik dag. Jeg sto derfor opp 0500 (noe motvillig) og lekte til den store gullmedalje med gutten min. Han fikk en flaske melk og sovnet så en liten time til sammen med meg. Så sto vi opp igjen, badet minsten og lagde havregrøt til frokost. Skal sies at det også er noen kaffi kopper skvist inn her. Så nå sitter vi her, snart klar for litt lunch og er blid og fornøyd begge to. Om bare alle dager var slik......

Men så er alt verdt det likevell....<3