Home sweet home

Da jeg kom hjem fra sen vakt i dag, lagde min kjære scones til kvelds. Dette er noe av det beste jeg kan få til kvelds eller frokost. Når en har cøliaki er det ikke alt av bakst som er like godt, men disse er virkelig fantastiske. Oppskriften ligger under populære innlegg.

Så over til noe annet. I dag da Steffen hentet Markus i bhg, hadde han funnet han grinende og liggende i sandkassen. Han ble selvfølgelig veldig glad da pappaen kom å "reddet" han. Den ene pedagogen sa han hadde vert trøtt å grinete, mens de hadde vert ute og ikke fått tørket vekk snørret eller all sanden som han hadde spist. Dette stikker selvfølgelig veldig i mamma hjertet, spesielt med tanke på at jeg ikke vet hvor lenge han hadde lagt der, det var nemlig ingen voksne tilstede da Steffen kom. Generelt er jeg veldig fornøyd med bhg, da de er flinke og hyggelige de som jobber der og Markus ser ut til å stortrives. Men denne hendelsen synes jeg var litt lei. Har dere opplevd noe lignende?
Kan godt være jeg overreagerer, men jeg synes ikke noe om det vertfall.

Markus fikk seg bil til bursdagen og er såå fornøyd<3